Skrevet av: Anne Mette Johnsen, konstituert administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat
Oppskrift for mer lokal mat og drikke
Årets norske deltagelse på Internasjonale Grüne Woche i Berlin startet med en lenge etterlengtet oppskrift for mer lokal mat og drikke. Og den ble grundig diskutert i statsråd Pollestads næringslivsdelegasjon.
Det er positivt at det nå foreligger en oppskriftsveileder. Denne kan bidra til å øke salget av lokal mat og drikke i Norge. Oppskriften inneholder både tiltak som skal iverksettes og oppspill til det som kan bli konkrete tiltak. Som med alle oppskrifter er det litt opp til oss som jobber med lokal mat og drikke og finne inspirasjon og lage den ferdige retten.
Våre merkeordinger
Vi i Stiftelsen Norsk Mat er glade for vektleggingen av merkeordningene for lokal mat og drikke, Spesialitet og Beskyttede betegnelser. Vi har et langsiktig arbeid på gang med å øke antallet Beskyttede betegnelser til 50 innen 2030. Det anerkjenner veilederen, og det skal vi levere på. Vi har lært utrolig mye gjennom pilotprosjektet i Beskyttede betegnelser Trøndelag. Her har Trøndelag Fylkeskommune bidratt aktivt med finansiering, og vi har samarbeidet tett med dagligvarehandelen, Oi! Trøndersk mat og drikke, de seks Beskyttede betegnelser-produsentene i regionen og Trøndersk reiseliv. Det er den typen samarbeid som må til skal vi løfte norsk matkultur gjennom Beskyttede betegnelser. Erfaringene fra dette prosjektet skal vi bruke til å løfte Beskyttede betegnelser nasjonalt.
Og kanskje internasjonalt også. Det var fantastisk å dele ut en Protected Geographical Indication (PGI) til Lofotlam. Dette betyr at Lofotlam nå har en Beskyttet betegnelse både i Norge og i EU. Dette er en viktig anerkjennelse av den fantastiske jobben som bøndene i Lofoten gjør, samtidig som det åpner opp muligheter for eksport av Lofotlam til Europa og økt salg i Norge. Både i butikk og i reiselivet. To produsenter (Beiarmat og Kyvik Sild) fikk Spesialitet, merket for lokalmat i særklasse under åpningen av messen. Det viser at det satses på lokalmat, fra fjord til nord.
Vi ser også frem til å ta initiativ til å snakke mer og bedre med matfestivalene i Norge for å dele erfaringer, kompetanse og gode løsninger. Dette er et av tiltakene i veilederen som vi setter i gang med straks.
Det er positivt at det skal igangsettes en utredning om en nasjonal merkeordning for norsk mat i serveringsbransjen. Vi ser stort potensial i dette og bidrar gjerne aktivt når arbeidet kommer i gang. Og vi melder oss mer enn gjerne på en arbeidsgruppe for å se på måltidsturisme. Vi tror jo at merkeordningene våre og den kvalitetssikringen som ligger i databasen lokalmt.no er gode verktøy inn her.
Offentlige anskaffelser
Offentlige anskaffelser er et annet viktig område. Det er behov for at lokal mat og drikke prioriteres i offentlige innkjøp. Anskaffelsesreglementet er oppe til vurdering og vi heier på at Landbruks- og matdepartementet nå setter dette tydelig på dagsorden i regjeringen.
Samtidig ser vi at arbeidet med å involvere dagligvarehandelen tidlig i prosjekter er avgjørende for å nå målet om økt lokalmat-andel. Våre salgsmålingstall viser at svært mye av lokal mat og drikke selges i helt vanlige matbutikker. Det ligger mye potensiale i å løfte lokal mat og drikke mer opp og fram i nærbutikken.
Jeg finner min lokalmat når jeg er hjemme i Vesterålen på Joker og Prix eller Rema, men jeg må ofte lete litt vel mye for å se den. Det kan dagligvarehandelen bli bedre på, noe de også selv var tydelige på i diskusjonene i Berlin. Vi bidrar gjerne med å diskutere bedre merking i butikk.
Kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling for små, lokale produsenter er også et sentralt punkt for oss. Der er det forbedringspunkter og Pollestads oppskrift peker på inspirasjon fra Sverige, som lokalmat-meglere. Vi er klare til å bidra med vår erfaring og kunnskap på dette området og få til mer og bedre tilbud til produsentene, i godt samarbeid med Kompetansenavene.
Vi i Stiftelsen Norsk Mat skal nå finlese oppskriften og diskutere både internt og med eksterne samarbeidspartnere hvordan vi kan bruke den til å lage minst en treretter basert på merkeordninger, kompetanseutvikling og forbrukerpåvirkning.
