Av: Bernt Bucher Johannessen, daglig leder i HANEN og Anne Mette Johnsen, direktør i Stiftelsen Norsk Mat.
Konkurransen Norges beste drikke ble arrangert 18.-19. Mars på Rebel i Oslo. Konkurransen løfter frem kvalitet, håndverk og mangfold i norsk drikkeproduksjon basert på norske råvarer. Det minner oss om at økt norsk selvforsyning ikke bare handler om hva vi velger å legge på tallerkenen, men også hva vi skjenker i glasset.
Underutnyttede mat- og drikkeressurser
Ofte behandles drikke som noe adskilt fra matproduksjon. Det er uheldig. Råvarene til øl, eplemost, sider, fruktvin og mjød produseres av dyktige norske bønder og birøktere over hele landet. Foredlingen av disse råvarene til drikke gir ofte lang holdbarhet som er viktig i et beredskapsperspektiv. Når vi investerer i norsk drikkeproduksjon, investerer vi samtidig i foredlingskompetanse, teknologi og kunnskap som kan komme norsk mat- og drikkeproduksjon til gode.
For å produsere øl trenger de norske bryggeriene malt, primært maltet bygg. I dag importeres mye malt fra Finland, Tyskland, Belgia og England. Vi produserer norsk bygg over hele landet, men lite av det vi produserer blir til menneskemat eller -drikke. I Underutnytta matressurser på menyen anslås det at vi kan øke bruken av norsk bygg med 38 000 tonn ved mer bruk av norsk bygg til malt og at 17 000 tonn av masken etter endt brygging kan brukes til bakverk. Ved å bruke mer norsk bygg i norsk øl får bonden mer betalt per kilo korn, samtidig som vi skaper arbeidsplasser og lokal verdiskapning over hele landet.
Norske birøktere spiller en avgjørende rolle i pollineringen av matplanter, men honning er også en råvare som egner seg svært godt til videreforedling til mjød. Det samme gjelder norsk frukt. Hvert år produseres det store mengder epler, pærer, plommer og bær, men av ulike årsaker er det mye som ikke når butikkhyllene. Når disse råvarene i stedet foredles til flytende kulturarv i form av eplemost, sider, fruktvin eller fruktbrennevin er det til nytte og glede for bonden, bryggeren, siderprodusenten og ikke minst forbrukeren.
Levende lokalsamfunn
Beredskap handler også om arbeidsplasser, bosetting og lokal verdiskapning i hele landet. Norske drikkeprodusenter – enten det er store eller små bryggerier, siderier eller brennerier – er ofte tett knyttet til lokalsamfunnene sine. De skaper helårsarbeidsplasser, tar i bruk lokale råvarer og bidrar til reiseliv, kultur og lokal stolthet. I en tid med økt usikkerhet er det en styrke å ha mat- og drikkeproduksjon over hele landet. Det gjør oss mindre sårbare og mer omstillingsdyktige.
Norsk drikke som del av løsningen
Norges beste drikke viste nettopp hvor stort mangfoldet er i norsk drikkeproduksjon. Vi bør vi bruke denne anledningen til å anerkjenne norsk drikke som en del av løsningen. Skal vi lykkes med økt norsk selvforsyning, bedre ressursutnyttelse og levende lokalsamfunn, må vi tenke helhetlig om mat og drikke – fra jord til bord, og fra råvare til ferdig produkt.
Norsk drikke er smak og tradisjon, men det er også beredskap.
