Skal vi gi bort brunosten vår gratis?

Nina Sundqvist, direktør Stiftelsen Norsk Mat

I Nationen har vi lest at 300 kilo Heidalsost er på vei til Sør-Korea. I VG leser vi om at 130 tonn av Tines brunost også er på vei til Asia. Og når Norge overtok FN-vervet som leder av Sikkerhetsrådet – ja da ble det servert “brunost-diplomati”. Som om det ikke var nok: en indisk brunost laget i Mumbai tok sølv i Oste-VM i Spania i 2021.

Oste-VM

Under Oste-VM i Bergen to år tidligere, ble brunosten fra Stordalen Gardsbruk nr. 2. Ikke bare ble den framsnakket av den amerikanske dommeren, selv den legendariske ostedommeren Mr. Mu fra Japan ga den høyeste score. Hva om 1 % av 127 millioner japanere får lyst på brunost? Eller hva om de 4-5 millionene amerikanerne med norske aner plutselig fikk nostalgifeber og vil ha brunost? Da bør den være fra Norge. Vi må sikre den immaterielle verdien som ligger i produktnavnet. Den kan være en stor verdi vi snakker om her.  

Beskytt brunosten 

Noen mat og drikkevarer har en egenart og særpreg som knyttes til stedet/regionen/landet i folks bevissthet og tiltrekker seg turister. Du har hørt om Parma i Italia, Rouqefort i Frankrike og Manchego i Spania?  Nettopp av den grunn har Landbruks- og matdepartementet i Stortingsmelding nr 9 2011-12 påpekt at  “Beskyttede betegnelser har et stort potensiale ifm å utvikle Norge som reisemål og matnasjon”. 

Med nitidig arbeid over mange år kan vi matinteresserte slå oss på brystet og si at vi har blitt en ostenasjon. Dessverre har ikke brunosten vår en beskyttelse på høyeste nivå. “Alle” kan lage den – bare de har et dyr som melker.  Brunosten har aner tilbake til 1600-tallet og er definitivt en tradisjonsost laget på den beste norske melken og laget av kunnskapsfulle mathåndtverkere. Summen av dette vil kan bli vernet gjennom regelverket for Beskyttede Betegnelser.  

Norges nasjonalost  

Brunosten er kåret til Norges nasjonalost. Hele 73 % av oss valgte brunosten på undersøkelsen fra Melk.no til tross for at salget går nedover og utgjør bare 11% av vår totale ostespising. Så med dette, samt omtalen fra Oste-VM friskt og med regjeringens manifest om Matnasjonen Norge i ryggen, bør vi få på plass en Beskyttet betegnelse på brunosten. Tenk om et av de store asiatiske markedene skulle bli fysen på litt brunost? Ostedommer Mr. Mu var ikke i tvil – han ga toppscore i finalen. Brunosten var hans favoritt og andreplassen i Oste-VM har allerede skapt mer interesse for denne norskeste av alle oster. 

Prosessen er omfattende og lang – slett ingen quick fix.  Vi er flere som må dra lasset sammen så jeg oppfordrer til følgende: 

  • Norsk Gardsost må samle brunostysteriene og faktisk se verdien av en slik beskyttelse for brunosten. 
  • Innovasjon Norge må på banen med økonomisk støtte i en slik søkeprosess. 
  • Reiselivsdestinasjonene må sammen med Innovasjon Norge faktisk begynne å bruke de 32 andre særegne norske produktene som allerede har en Beskyttet betegnelse i sin markedsføring av Norge og de ulike reisemålene vi har, slik departementet skriver i sin strategi for opplevingar for einkvar smak: ”Nasjonalt må merkene bli aktivt brukt inn i synliggjeringa og marknadsføringa av Noreg som mat- og reiselivsdestinasjon”. Med et budsjett på 231 millioner må da dette la seg gjøre? 
  • Statsforvalteren må følge opp departementets visjoner når de lager sine landbruks- og matstrategier ellers blir ikke Norge den matnasjonen vi ønsker oss. 
  • Tine må ta rollen som brobygger mellom industriprodusent og de tradisjonelle håndverksprodusentene. Tine bør se og lære av hva Nortura har gjort i prosessen med å få beskyttet Fenalår fra Norge, som for øvrig nå både har oppnådd den norske og den europeiske beskyttelsen.   

Stiftelsen Norsk Mat har den fremste juridiske kompetansen og erfaringen med å lose aktuelle lokalmatprodusenter og produsentnettverk gjennom prosessen. Jeg kan garantere at det ikke skal stå på oss for å få en beskyttelse av brunosten. 

Islendingene gråter for Skyr 

Island gråter for at de ikke beskyttet sin nasjonale og tradisjonelle Skyr – den kan kopieres og etterlignes av alle fordi islendingene forstod for sent både den kommersielle og symbolske verdien av sin stolthet. La oss ikke gå i samme felle. La oss samarbeide om å få beskyttet brunosten så fort som råd er. Det kan bli store penger ut av dette – eller vi kan med åpne øyne gi disse pengene fra oss til utenlandske aktører. 

Grekerne kjemper for Feta 

Grekerne kjemper for sin Feta og trakk Danmark inn for EU-domstolen i 2020 for å avklare hvem som har lov å bruke navnet Feta fordi danskene har produsert og eksportert hvite oster merket “feta” til land utenfor EU. EU –domstolen har fastslått at grekerne har eksklusiv rett til Feta-navnet. 

Nå galer hanen 

Kampen om å eie sine egne mattradisjoner og matprodukter pågår over hele fjøla. Skal Norge unngå en slik kamp med brunosten som hovedrolle i et gigantisk internasjonalt marked, bør vi stå opp når hanen galer!